Har noen sagt til deg at du har sosial angst, eller har du selv tenkt det? Opplever du at du ikke møter forståelse for dine opplevelser? Denne bloggen kan kanskje være et første steg til å se hva sosial angst også kan være for noen – og første steg til å komme ut av det.
Sosial angst kommer ofte inn under «noe psykisk». Det trenger nødvendigvis ikke stemme helt, og i hvert fall ikke at du er psykisk syk. Men du kan bli det av ikke å være akseptert for den du er. For dersom du er nervøs eller ukomfortabel blant noen mennesker, så still spørsmålet: Hvorfor?
Normalt omgås du mennesker og tenker ikke over at noe er galt. Men plutselig kan en uro, noe ubehagelig komme over deg. Situasjonen du var i var god, så sier du noe, og den gode stemningen blir kald. Eller det komme inn en annen person, og du kjenner et ubehag.
Dersom du har sosial angst burde den være konstant uansett hvor du er eller hvem du er sammen med. Et eksempel til sammenligning: Hvis du har magesmerter fordi noe er galt i magen, så endrer ikke det seg om du flytter inn i et annet rom. Men det kan endre seg dersom du spiser noe annet. Det er de tankene jeg her vil belyse om sosial angst.
Mennesker er forskjellige, det tror jeg alle er innforstått med. Men hvor forskjellige, da spriker meningene noe. Helt siden radioen kom har noe usynlig blitt vanlig. Signaler går gjennom luften og sender lyd fra et sted til et annet, og TV-bilder. Alt levende fanger opp energier, og det har alltid vært der. For hvor lenge har mennesker hatt evnene til å fange opp andres tanker/følelser? Studier viser at et nyfødt barn sanser mors energi og blir påvirket av det. Min egen erfaring og andre fedre er at fars energi også har stor påvirkning på barnet.
La meg være konkret og empirisk. Siden jeg ofte fanger opp tanker og følelser hos andre, har jeg på godt og vondt akseptert at det er en «mottaker», og «sender», i meg, og jeg er ikke alene om det. Jeg skulle mange ganger ønske å kunne skru den av, men finner ikke bryteren. Den største utfordringen som barn/ung var når jeg snakket med noen som sa noe som også hadde en undertone. Da opplevdes det som ulyd. Eller når den jeg snakket med hadde mye ubehagelige følelser i kroppen, og snakker til meg som om alt er OK. Munnen taler noe, og hjertet (følelsene) noe annet. Da blir det «støy» i mitt hode. Slik har jeg hatt det siden jeg var barn, og det var til tider veldig forvirrende. Jeg ser på dette som en støy-overbelastning av mitt system og ikke sosial angst. Jeg liker andre mennesker.
For å illustrere det kan du tenke på ørene og hørselen. Den fungerer fint inntil en viss grense, men dersom lyden blir for høy, kan hørselen bli skadet og ødelagt. Jeg har aldri blitt utsatt for så høy lyd, men de som har, sier at det gjør veldig vondt. Min «mottaker» har sine begrensninger. Jeg blir sliten i store forsamlinger fordi «støyen» fra andres tanker og følelser er mer enn jeg kan sortere. Da blir jeg nervøs i stedet. Men er det sosial angst? Jeg trives godt i selskap med andre, men foretrekker gjerne mindre grupper.
Jeg sluttet å gå ut der andre nyter alkohol og gleder seg, for der florerer også følelsene som ofte ga meg uro og tristhet. I utgangspunktet var jeg ikke trist. Det ser jo litt merkelig ut å være tynget av sorg der andre har det hyggelig. Alkoholen gjør oss mer oppriktige, og i oppriktigheten ligger kraften som forløser de undertrykte følelsene. Disse følelsene fanger jeg og mange opp. Men de fleste ønsker jo ikke å gå ut og more seg, for så å bli konfrontert med at de kanskje ikke har det så bra. Det kan jeg forstå, derfor holder jeg meg borte fra slike steder. Da kan du bli oppfattet som om du har sosial angst. De som kommer til veiledning på Grudeklinikken for psykiske plager, eller sosial angst, gjør en stor oppdagelse nå vi sammen finner ut av hvordan deres «system» virker.
Du trenger ikke nødvendigvis være psykisk syk dersom du opplever sosial angst eller er mye nervøs. De fleste jeg har møtt med denne utfordringen, er psykisk helt normale, men med en overbelastning av «sitt system». Medisiner i slike tilfeller gjør stort sett vondt verre. Forståelse av seg selv gjør godt, og mange trenger bare en «oppgradering» av systemet sitt. Dersom du er klar for det, vil jeg gjerne hjelpe deg med denne «sosiale angsten». Mitt motto er: «Last ned siste versjon av deg selv i tiden du lever i!»
Frank
