Noen er gode til å sette grenser, si nei og ta vare på seg selv. Andre sliter med det og sliter seg ut. Hva er forskjellen på disse personlighetene?

Det er så enkelt å svare på at du vil kanskje ikke tro det. Svaret er summen av det livet du har hatt fra fødselen av, satt sammen med din personlighet

Ofte er det slik at vi skulle ønske at vi var mer lik den og den. Som barn har vi forbilder, og noen som voksne, men kanskje ikke så åpenlyst. Men skal du være den du er best til å være, vær deg selv. Ha deg selv som forbilde!

Jeg har i over tretti år med veiledning sett at ingen kan bli bedre enn når de våger å være seg selv. Uansett hvor tragisk, mislykka, psykisk syk, angst, deprimert du opplever deg, så har jeg alltid startet med å lete etter den du er – langt der inn i kaoset av kaos. De fleste, ikke alle, finner seg selv når vi går inn i selve «systemet» som sitter i hodet på oss.

Jeg elsker den jobben, og jeg kan si at den har også en veldig stor glede i seg. De mest deprimerte har oftest mest galgenhumor, og de mest psykotiske har alltid et glimt i øyet når psykosen går tilbake. Når vi leter etter skattene som ligger i oss, kommer overraskelser som både kan utløse latter og tårer. Hensikten er å bygge opp det originale i deg, og gjør deg til den du er. For du skal ikke være en kopi av noen andre.

Grunnen til at noen er gode til å ta være på seg selv, er selvsagt også summen av livet. De har lært det. De er bekreftet som barn, og deres natur krevde bekreftelser. Om vi liker det eller ikke, naturen i oss er forskjellig, derfor ser vi også at barn som kommer fra samme familie, med samme oppdragelse kan være vidt forskjellige. Denne forskjellen ligger i naturen. Naturen er det grunnleggende i deg, det er din «maskinvare», mens påvirkning, miljø, foreldre, skole osv er programvaren som legges inn i ditt system.

På mobilen laster du ned de appene du vil ha, og sletter dem om du ikke liker dem. Litt slik gjør vi også i terapi. For det er fullt mulig å gjøre det.

En far kan komme og føle seg mislykka som far og som ektemann. Men det er hans følelse, så vi må se på realitetene. Noen ganger blir jeg målløs av hvor fantastiske noen fedre er, selv har de ikke sett noen ting.

En kvinne kom og klaget på at hun orket så lite, og legen fant ingenting galt. Denne kvinnen ser virkelig godt ut, velstelt, kvikk og tilstede i samtalen med det samme. Hun forteller at hun har tre barn, jobb, føler ansvar for å holde kontakt med venner, har stort hus og en mann som var svært opptatt i jobb. Så jeg spurte, fant legen virkelig ikke ut hva du feilte? Hun sa nei, han tok en masse blodprøver og tester, alt var ok.

Jeg sa til henne; – Du er utslitt.

Så begynte hun å gråte. Jeg lurte på hva hun tenkte nå?

– Det er ikke lov å være utslitt, sa hun.

Jeg sa at veldig mange i dag gjør ting som ikke er lov, men de blir bare ikke oppdaget. Da lo hun hjertelig og ga meg rett i det.

– Men nå har jo jeg avslørt deg, så hva skal jeg gi deg i bot for din ulovlighet?

Slike samtaler er helt nødvendige av og til. Kroppen vår og vi trenger informasjon som kan korrigere oss. Vi har lett for å gå inn i belastninger og tenker at klarer vi den, så klarer vi neste også.

Kroppen forsøker mange ganger å si fra med små hint, som hodeverk, muskelsmerter, mageproblem, hos kvinner menstruasjons-problemer. Slike ting slår normalt sett ikke ut på en blodprøve.

Hør etter når kroppen sender et budskap! Om du ikke forstår budskapet selv, se om andre kan gjøre det for deg.

Frank