Noen virveldyr må skifte hud med jevne mellomrom fordi den gamle hud rett og slett blir for liten. Eller kreps som må forlate sitt sneglehus, for den har vokst seg for stor og må dermed finne et nytt. En slik utskifting kunne vi jo tenke oss ville være ganske dramatisk, en livskrise. Hele den trygge huden, eller det beskyttende huset skal av, og under er en sårbar kropp som må bruke litt tid før tilstanden er like robust som det forrige.
Av og til kommer vi i en livskrise. Vi kommer i en situasjon der livet oppleves nesten litt trangt. Vi opplever at mange rundt oss blir vanskelige. Sjefer, kollegaer, ektefelle ja til og med hele stedet der en bor. Og opplevelsen er ofte at en ikke blir forstått.
Mest sannsynlig er det ikke noe store endringer i andre. Endringen er i oss selv. I slike situasjoner et det ofte at vi bytter ut ektefelle, jobb, venner og sted der en bor. Det er egentlig ikke så lurt da mennesker ikke er virveldyr, og det er helt andre behov vi trenger.
Dersom du kjenner på et behov for å trekke deg unna, vil helst isolerte deg, makter ikke forholde deg til andre, så er du mest sannsynlig inne i en livskrise. Når dette skjer vil de som står rundt veldig ofte ikke forstå hva som skjer. Det er jo selvsagt, fordi du mest sannsynlig heller ikke forstår hva som skjer.
En god medisin på en livskrise er å tidlig søke hjelp og støtte. Jeg hører jo at det er et års ventetid på psykolog! Det er mange som er egnet til å være psykolog. Det viktigste for deg som opplever det, er å være åpen, sette ord på hva som skjer etter beste evne.
Min erfaring er at en krise utløses ofte av noe som for andre ville vært overkommelig. En krangel, en konflikt, tap av venner eller famille. Du kan også ha et traume iboende i deg fra barndommen, som slår ut i voksen alder og setter i gang en krise. Uansett er åpenhet den beste medisin. Til syvende sist er det selve følelsen som ligger dypt inne i et traume som er selve årsaken til krisen. Dype komplekse kriser er selvsagt mer krevende å komme ut av, og også få hjelp til. Mens andre ting i livet kan gode venner, kollega som kan lytte være veldig behjelpelig med.
Ja, jeg vet at det også kan være vanskelig. For «usynlige» problemer er for mange nordmenn et problem. Psykisk helse er utfordrende for folk flest. Det er skapt et kunstig bilde på at alt som er galt i kroppen må profesjonelle ta seg av. Det er en løgn, men den er godt plantet inn i folket. Til og med hos leger ser jeg en manglende evne til å gi veiledning i helt enkle kriser, og altfor lett skrives det ut en pille. For legen kan det selvsagt også handle om for liten tid.
Om du kjenner på en livskrise, vær frimodig. Tenk at det er ikke alle andre som har forandret seg, eller som er blitt så vanskelige. Det er mest sannsynlig deg selv. Men du kan ikke vite noe om det før du spør andre som kjenner deg godt. Har jeg forandret meg, og hvilke forandringer ser du? Først når det spørsmålet er stilt og besvart, er det håp for at du kan komme ut av den situasjonen du er i, som du opplever som krise.
Tro meg når jeg sier; Veldig mange kriser er ikke større enn at vi kommer ut av dem, som krepsen kommer ut av sitt gamle hus og finner et nytt.
Les mer om måten vi arbeider på når noen søker oss i slike situasjoner: https://grudeklinikken.no/veiledning/
Frank
