Det var med tårer og redsel Ole begynte på skolen. Alene i et rom fullt av fremmede, og mor var ikke der. Ole var preget av en mor som likte å bake, og en far som ikke kunne løpe.
Da Ole var ti år forstod han lite av tall og bokstaver, men kunne navnet på de fleste biler. Da han stod foran klassen og skulle lese høyt, klarte han ikke å få det til. Hele klassen lo, men det var et lite hjerte som fikk vondt i hjertet, og som tenkte – så søt han er.
Ole ble tenåring, og når andre sparket fotball skrudde han på sin moped eller plenklipper til naboen. Når hele klassen var pyntet til fest og skulle ta imot vitnemål, kom Ole frem med flekker på buksen og olje på fingrene. Men nede i salen var et hjerte som sa, – så søt han er.
Ole fikk bil, den hadde han fikset opp selv. Ole kunne ikke lese særlig godt, og heller ikke forstå hvor det passet best å sette inn komma eller punktum. Men å skru en motor i biter og legge den ut over gulvet, for deretter å skru den sammen igjen, det var lekende lett. En dag Ole fyller tanken på bilen kommer ei jente bort til han og spør, -vil du at jeg skal vaske bilen din? Ole lyser opp med et hjertelig smil, og fra den dagen var de kjærester.
Ole bygde hus til sin familie, og garasjen var dobbel så stor som huset, for der står Ole hele dagene og skrur på alles biler og motorer som trenger reparasjon. Og når Ole kommer inn for å spise med olje på hender og panne, får han han et kjærlig kyss fra sin kone som sier – så søt du er.
Ole blir en gammel mann, og i garasjen står han sammen med en liten pjokk på åtte år som Ole er morfar til. Ole viser hvor i motoren oljen er, og hvor i motoren tenningen er. Og pjokken følger nøye med og lærer. Men oppe i huset står en gammel dame som tørker en tåre når hun ser de begge gjennom vinduet, og hun hvisker, – så søte de er.
På en kirkegård står en stein, på den står noen ord til minne om en mann. «Min Ole som gav meg det livet jeg ønsket, hviler her». En god hustru, hvem finner vel henne? For langt mer enn perler er hun verd. Ordspråkene 31,10
Frank
