Hvem har bestemt at bipolar (manisk-depressiv) er en lidelse? De som er kjent med denne tilstanden opplever veldig ofte det motsatte, en nytelse. Mange med meg vi si at maniene er en tilstand som er vanskelig å beskrive med ord, for det er en rus uten kunstig stimuli. I det øyeblikk dette skal medisiners bort, så oppleves det for mange en følelse av «litt død». Og ja, de av oss som er ærlige vil si at i den maniske tilstanden lever vi litt farlig, for fornuften kan i mange tilfeller falle bort, og da – en stund – kan medisiner være til nytte.
Den største lidelsen som jeg har registrer med alle de jeg har samtalt med i over 30 år, er lidelsen av å ikke bli forstått, eller ikke forså seg selv. Eller de som har lidd, men selv mener at det ikke var pga Bipolar de led, men på grunn av et sykt samfunn. Mange er Bipolare, men fikk aldri diagnosen. Akkurat som ADHD. Det er heller ikke uvanlig med både angst og depresjoner. Vi snakker om mennesker, selv om det noen ganger ikke oppleves slik.
Jeg har registrert at andre kan ser på alle Bipolare som syke. – ”Også er de så sex-fikserte”!! So what? I mine øyne er samfunnet sex-fiksert, da er samfunnet sykt, og Bipolare er jo bare et speil av samfunnet. Er det rart at noen lider? Uten mani – ingen kunst.
Det er ikke mange årene siden at homofili var en lidelse, plutselig ble det nytelse. Hvor ble det av lidelsen? Det opphørte liksom over natta! Nå er det andres skyld at de lider!!! Hvem sin skyld er det at Bipolare lider, jeg bare spør. For de som diagnostiserer og medisinerer, er de samme som diagnostiserte homofile. Jeg har snakket med homofile som lider, andre bare nyter. Dersom en musiker skulle lide, ville det da hete musikalsk lidelse (spiller kanskje veldig falskt), og er det medisiner eller behandling som kurerer den lidelsen? (Personlig synes jeg blokkfløyte var en lidelse på skolen).
Det er liv på jorden, planter, dyr og mennesker. Noen tror at menneskene er dyr, eller nær beslektet, så hva med bipolare dyr? Jeg mener at min tidligere katt var bipolar. Han hadde samme symptom som meg, og hadde det godt, han ble gammel. Grunnen til det var at i mitt hus fikk han lov å være den han var. Jeg satte pris på både den lekne og den sære, den kreative og den late, og ble også kastrert. Det ble jo de Bipolare også før i tiden. Jeg mener at det meste av lidelse kommer av at dette samfunnet begjærer alt for mye, elsker alt for lite, lyger så det renner og går gjerne over lik. Og i samtale med de som «lider», har jeg klart å få tilbake både gleden i livet, forståelse av tilstanden, og normalisering av svingningen.
Jeg kan se om en blomst lider, men har ikke gitt den noe diagnose… Jeg gav den vann.
Frank Grude
